Miljøbelastningen for maritime batterier innspart på halvannen måned

2017-04-06 - En norsk studie slår fast at miljøbelastningen for batterier i maritime operasjoner nesten er neglisjerbar sammenlignet med reduserte utslipp som løsningene gir.



Hybridfartøyet Vision of the Fjords frakter turister på batteridrift i Nærøyfjorden og bidrar til reduserte utslipp (foto: Visit Flåm/The Fjords).

Studien er laget på oppdrag av Næringslivets NOx-fond av norske Maritime Battery Forum. Den viser at miljøtilbakebetalingstiden i forhold til utslipp fra dieselmotorer er halvannen måned, uansett om batteriene er i en ren elferge eller i et hybrid offshoreservicefartøy.

- Studien skal være den første i verden som setter miljøtilbakebetalingstiden for batterier i maritime operasjoner under lupen. Og vi ble faktisk overrasket over den korte tilbakebetalingstiden. Det er derfor ingen grunn til å bruke dette miljøaspektet som argument mot batterier i skip, sier Børre Gundersen, forsknings- og utviklingsleder for marinevirksomheten hos ABB, som sammen med DNV GL og Grenland Energy står bak studien.

Relevante driftsprofiler
Tilbakebetalingstiden i NOx-utslipp er enda kortere enn for CO2. For elfergen er den under to dager, mens det hybride offshorefartøyet går i pluss etter ti dager. Selskapene bak studien har gått grundig til verks.

- Vi har analysert hele livssyklusforløpet for komplette batterilagringssystemer med tilhørende elektrisk utstyr og styringssystem, fra vugge til grav. Det inkluderer utvinning av råvarer, produksjon av utstyret, transport, operasjon i fartøyene og slutthåndtering, forklarer Gundersen.

Studien legger til grunn at ladingen av batteriene gjøres med en norsk elektrisitetsmiks, som blant annet inneholder 92 prosent vannkraft. Størrelsen og driftsprofilen for elfergen på 100 personbilenheter (PBE) er i tråd med flere korte samband i Norge. Ifølge Gundersen er avstanden 5,5 km, og valgt hastighet er 11 knop. Elfergen skal gjøre 38 enkelturer per dag.

Hybridfartøyet for offshore-operasjoner har et dieselelektrisk fremdriftssystem med fire generatorer. Det skal også ha en relevant driftsprofil, blant annet med 37 prosent av tiden med dynamisk posisjonering (DP). Når et rent fossilt fremdriftssystem benyttes i DP i nærheten av offshoreplattformer, må en ekstra dieselgenerator være i drift som backup. Når batterilagringssystemet brukes som nødkraft og for å ta effekttopper, kan en av dieselgeneratorene skrus av. Gundersen forteller at hybridløsningen reduserer drivstofforbruket med tolv prosent.

- Det stemmer godt med erfaringen fra det virkelige liv med våre leveranser til hybridskip, sier han.

Viktig bidrag for utslippsforpliktelser
Jorulf Nergård, ansvarlig for kystbaserte løsninger i ABB, peker på at batterier blir stadig viktigere for å redusere både klimagasser og NOx fra maritim industri. Regjeringen har forpliktet seg til å redusere CO2-utslippene i Norge med 40 prosent innen 2030. Innenlands sjøfart står for ni prosent av landets utslipp av klimagasser og en tredel av NOx-utslippene.

- Økt bruk av elektriske og hybride fremdriftssystemer for skip kan bli et viktig bidrag for at Norge skal nå forpliktelser for utslippskutt, forteller Nergård.




Verdens største rene elferger skal i drift over Øresund når Tycho Brahe (bildet) og et søsterskip bygges om fra dieseldrift (foto: HH Ferries).

    •   Avbryt
    • Del
      • Twitter
      • Facebook
      • LinkedIn
      • Weibo
      • Skriv ut
      • E-post
    •   Avbryt

    Kontakt oss

    For mer informasjon:
    • Jorulf Nergård
      Vice President Market Development
      Marine & Ports
      Tlf. 22 87 26 92
      Mobil 90 82 40 84
    seitp202 fa905f70591a34b6c12580f900493d0f